Livet er urettferdig!

Nå sitter jeg med øynene full av tårer... livet er så urettferdig! En tapper liten gutt har kjempet sine siste krefter og smilt sitt siste smil. Jeg har fulgt Gøril og Jesper helt siden Jesper ble født, siden han er like gammel som Sofie. Så vi var mye på de samme forumene som BIM og DIB. Det er en god stund siden sist jeg var innom bloggen til Gøril, og kom sånn plutselig på det i kveld.

Da jeg leste overskrifta på det siste innlegget, gikk det et støkk igjennom meg, og jeg hadde egentlig ikke lyst å lese mer... Men jeg fortsatte å lese, og øynene ble raskt fyllt med tårer.. Gøril selv sier hun føler det hun nå skriver er bare rot og kaos, men for min del var det så gripende og sterkt at jeg følte det gjennom marg og bein.

Å miste et barn må være det grusomste som kan skje. Jeg klarer ikke tenke tanken engang..

Hvil i fred lille Jesper♥