Ei spent snuppe fikk kjøpe seg namis i kiosken, fulgte velvillig med inn, fant seg veldig godt tilrette i stolen og klappa ivrig med til mummisangene som ble spillt før teppet gikk opp.
Jeg rakk knapt å se hvem den første som kom på scenen var, før jeg så Sofie spratt opp i fanget på mormora si, og deretter over i mitt fang.
Det var full panikk og roping om at vi måtte gå ut... Etter en laaang prat ute i gangen, valgte snuppa å stå igjen sammen med billettmannen! mens jeg gikk inn for å hente mormora... Det sier vel sitt, at hu heller ville stå igjen sammen med billettmannen hu ikke kjente, fremfor å bli med inn for å hente mormor...
Så er hu nok litt for lita enda.. Hu trodde mummitrollet skulle komme opp i salen å ta oss. Selv om hu har gjentatt uendelig mange ganger siden igår at: "de er ikke farlige, men jeg syns de var så skummel." Og jeg forstår det veldig godt, det blir høy lyd, masse inntrykk de overhodet ikke har muligheten til å forberede seg på, siden dette var første gangen vi var på noe slikt. Derfor var det også vanskelig på forhånd å få hu til å skjønne hva hu skulle på, selv om hu selv gikk rundt å fortalte at hu skulle se forestillingen om Jul i Mummidalen. Stakkar hu vet jo ikke hva en forestilling er, skjønne snuppa mi :)
Men nå har vi nå prøvd det, og vet vi må vente lenge enda før vi drar på noe lignende. Foreløbig holder det med mummitrollet på barne-tv ;)
Til slutt: Gratulerer med farsdagen min kjære :)
Yo, jeg skal på Jul i Mummidalen ;) 
Koser seg før forestilllinga ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar